I dag blogge eg igjen

I dag blogge eg igjen, som eg lova.
Eg veit ikkje heilt kafe’rnåkka interessant eg har opplevd, men gruppebilder…

Gruppebilder, eg har filosofert på koffer gruppebilda e så populært. Eg meine, ka i huleste e vitsen me å trøkke seg saman en tilfeldi plass, fake et smil (elller faktisk gjøre det) og late som om det egentli ikkje e helsprøtt å ta bilde av situasjonen? Foran en eller anna plass eller statue/byggning/minne… you name it. Halvparten synes jo ikkje på bildet! Og likevel vil forbaska alle som e med på å ta bildet ha sitt bilde, selv om de ikkje synes! E det førr å kunne sei ” … Og på dette gruppebildet foran ----- er jeg ikke synlig, men jeg var der og var med på å ta bildet!” eller kanskje ” SE PÅ DET GLISET JEG HADDE FORAN ---- MED ---- OG ----”? Noen ganga finn enn eller anna idiot i gruppa ut at ”hey, ska vi pose (uttales påuse), dere?” og resten følg som saua (eg har lest om dette sau-fenomenet, skummelt korsn noen få i ei gruppa kan styre de andre, så effektivt. E det dem vi kalle sau i fåreklær?) Så gjør alle seg te (gutta ”halter” kroppen i en retning, og viser ”telefonen” med nevvan og jentan lage trutmunn og bøye seg litt fram og vise kløften) og e enige om at å se rar ut på bilda e kult. Og eg heite Bill Gates. Teslutt vise det seg at alle bildan bei ødelagt, fordi noen glemte å ta lokke av linsa! Og fortsatt ska alle ha et bilde! Fordi dem va der! (Eg bynne å lure på bilde-gruppies e saua forkledd) Eg spore jo heilt av i filosoferinga, så da spør eg igjen, koffer e det så populært? Fordi vesst du e heldi, kan du presse kroppen din mot den hotteste/venninna di/bestekompisen din, eller kanskje at det e din unike sjangs te å vise ka du e og førr at du virkeli kan gjøre deg te, som en proff modell (harrharr, KA e forresten egentli profft me å være utsulta, gå rundt foran kamera med klea hinsides noens smak, og se ut som du må do hvert sekund? Og samtidi vise det ved at du tar av et plagg eller to? Du trodde det va for å være tiltrekkanes? Neida, det e førr å kunne bruke kortar tid på å rive skiten sakte av, og gå på do) Eller, fordi det e det mest sosiale du kan gjøre me et kamera, foran det å ta bilde av andre, altså en person eller to pr. bilde og med et ofte brukbart produkt som vise sted, tid på dagen, og alle du va med?

Gruppebilda e nok populært på grunn av enn pen kombo av alt, men mest det siste. Likevel e nok sånt ikkje heilt min greie, (selvbilda e ille nok), fordi, te tross te manges meining e eg ikkje så fotogen som eg ønske. Dessutan synes eg at gode minna ikkje ska nedverdiges til et kvadratisk papir, fordi det vise berre enn liten del av helheita, og gode minna vil man ofte ha for seg sjølv, og dele kun me dem som har del i det.

En anna ting eg har filosofert over (og begge filosofi økten e gjort i filosofiklassen på skolen. En klasse som e min favoritt, fordi vi sett still, hold kjeft og tenke) e korsn man har familietid de andre vil ha og at eg ska delta i, men som dem ikkje har tid te sjølv. Asså, enten så bruke man tid, eller så gjør man ikkje det. Dessuten, vesst dem vil at eg ska bruke meir tid me dem, må dem også sette av tid! Så det ende ofte me at eg sett og ser på Irmã, og veit ikkje ka eg ska sei. Forholdet oss to kan vel sammenlignes med den kalde krigen (kanskje?) vi kan snakke sammen, men det skjer berre ytterst nødvendi. Nok om det. Familie buisness sku eg jo holde ute.

Denne uka har eg hatt avslutningsprøva, kor eg fekk, 1,5 av 10 på matte (eg hadde lært det, men jernteppe ødelegg alt, og diverse avanserte ord), og eg har igjen å få tebake de andre. Kjemi var faktisk ikkje så ille. Samt, kjemi e meir matematikk her (ikkje at eg veit korsn det e på almennfag i norge) og eg har ikkje anelse om korsn man regne ut kjemiske reaksjonan på kalkis, men eg trur det gjekk bra, eg får i hvertfall ett poeng… Eg har gjort ferdig min fulldekkende presentasjon av norge… Så va det å finne en time eg kan presentere i… Det eg hadde fra før av va ikkje heilt nok… Men det bi fettbra! Og når vi snakke om skole… Eg trur det sjans på at eg forblir kjendis te eg reise heim igjen…

Jul e visst veldi likt det eg kjenne te i Norge, bortsett fra at festan holdes kanskje samtidi med 24-26 des. Snakk om sammenkomsta, på tirsdag hadde jeg siste portugisisk klasse med de andre utvekslingselevan, og da dro vi og spiste is. Det endte med at eg tok mer enn eg hadde råd te, og måtte låne penga. Men alt i alt va det veldi hyggeli. Det e en te fra min by som ska med denne Drømmeturen eg ska på. Han e tysk (og veldi grei og hyggeli!!!) og… født i 93… Men likevel! Han hjalp meg med å få hjelp me billetta te og fra São Paulo, og det ska berre bi digg å reise me han. Det ska også bi digg å få en pause fra familien (Eg klare ikkje tenke meg en heil sommer med svette gåtura rundt i byen, og å se på søster gjøre ting… både ho og eg ville bidd gale) :O Eg kom på at eg får møtt José på turen! José, vesst du les bloggen min, forbered deg på meg! Haha! Arti! Hmm, ka tar eg med, da? Alle de tynne shortsan, det e klart, og alle farga t-skjorte, ikkje nokka svart, hmm… tegnegreier! Mobilladdar, adapter, kamera, PC (kanskje, så eg kan jobbe me bildan når eg ikkje orke å tegne), og… en kortstokk. Ja, det høres fornufti ut. Og penga selfølgeli. Hmm… Gavetips… te meg… har du ikkje planlagt nokka enno, eller fått julebrev, send penga! Spør mamma om kontoen, førr eg e ikkje dum nok te å legge den ut te gud-å-kvær-mann.

Håret mitt e no så langt at eg dagli bind det opp i en knute bak-opp på hodet. Det ser ganske… stili ut, Det synes no eg. Men eg har ingen plana om å kleppe håret. Eg bynnte å spare i vinter, og at kulteren her tilsei at det e rikti å kleppe håre, bi eg ikkje å gjøre det. Dessutan, det e masse menn her me langt hår, så ka e probleme? Eg provosere ingen. Men eg ser heller ikkje råd te å farge håret heller, fordi det blir litt hypokritisk, ha råd te farging, men ikkje hårklipp. Dessuten får da kontakten men se blondt hår. Nåde henne om ho bynne å vitse me å klippe håret. Eg håpe overkontakten ha snakka me henne. Eg har endeli funne ut kem som e venna, og som fortjene julegave. De fleste ska eg kjøpe, men det ska være mitt preg på ideen. Så, da har eg… 11 venna! Yay! …oi, det e faktisk 11… Oi. Det va mange… shit. Jaja, dem ska få julegave, uansett antall! Dokker venna fra Norge får e-post! Så da e jo gavaplanan klare! (GOD JUL, i tilfelle eg glømme det…)