Te noens glede og andres skrekk

Te noens glede og andres skrekk, så bi eg meir og meir passanes i sjangeren emo.

Det som først va en type rock, og som seinar bei en livsstil, tilhøranes musikksjangeren

Fordi;
1. Eg har bynnt å ha jevnlie sammenbrudd, eller, meir at eg vise følelsa offentli. Og eg gjer klemma te gud og enhver mann som vil ha.
2. Eg har fådd en tendens for svarte og mørkt farga klea.
3. Eg har langt hår (Eg regne det som et godkjent kriterie)
4. En god kvart av musikkbiblioteket mitt e emosjonell musikk, og eg samle inn sangnavn mens eg e her
5. Minst et av band-navnan e ”Good Charlotte” (evt. AFI eller All American Rejects)
6. Eg har piercing.
7. Eg bruke ting slik folk vanlivis bruk dem, men også litt annerledes
8. Vennan mine ser på stilen min som Emo/punk, eller i alle fall innafor rock.

Så, i dag mens eg gjorde lekse, så opplevde eg at Pai retta på noe eg trudde eg hadde lært, korsn dobbelt r sku uttales. Eg har lært at dobbelt r uttales som h, men han sku da ha meg te å uttale det som skarp r. Når eg etterpå spør Mãe, rette ho uttalen slik eg trudde den sku være, te lyden h. Eg ska spørje lærarn min på det språkkurset korsn det ska uttales, for å være sekker. Det va morsomt-irriteranes i alle fall.

Lokalkontakten va innom i dag, og fortalte om den nye timeplanen min… som eg riktinok hadde gitt henne, men den va no gammel. Det ser ut te at eg ikkje lenger har tid te nokka som helst tid te meg sjølv, og sjølv helgen e busybusy me husarbeid. Samtidi vil kontakten at eg på fritida (som eg ikkje har sjekka om finnes,finnes) skriv og finn stoff om emo-miljøet i brasil, på brasilianske nettsteder. Mens eg satt og hørte på henne snakke om den nye timeplanen min hadde eg et innvendig sammenbrudd,
og Gunnar, så det e sagt, eg planla berre å følgje klesstilen, heilt ærli. Dessverre har nokka gjort at eg e gådd heile veien. Venn deg te tanken på at eg kjem heim mørk og emosjonell.
Kontakten insistere også på å ville se min naturlie hårfarge. Ho vil ikkje høre på det eg sei om saken. Ho har til og med sagt at når ho og mannen hennes kjem tebake frå en kort reise, ska ho bestille frisørtime te seg, og ho tilbyr meg å bestille time for meg. Men ikkje farging…

Eg oppfatta det som en trussel, faktisk. Uansett, eg ska no oppdatere planen, og se om eg i det heile tatt bi å ha et eget liv.
Nei, intet liv. tida etter skolen fra kl.13 te 18 ska brukes paa projekt og språkklasse, og etterpå har eg svømming. Ikkje nok me det, eg ska også gjøre husarbeid! Eneste frie tida eg no har, e ettermiddagen i helgen, sett at det ikkje e helvette mykje å gjøre. Og selv da e en av dagan planlagt; gå tur. Vel, det siste ba eg om, så eg ihvertfall har en 5-6 tima kor ingen kan tvinge meg te nokka som helst. Sukk, eg vente faktisk på dagen kor eg eksplodere av alt stresse og irritasjonen... Eg har altid vorre fornøyd me å ha lite å gjøre, så det å ha full timeplan e veldi nytt...