sjalusi

Mykje har skjedd den her vekka, men eg har ikkje tenkt aa skrive om heile vekka, eg ska ta helga, og igaar. Rett for helga, kom eg heim me gnagsaar under fottan, og eg finn en lapp fra Mãe, som eg eg gledeli prove aa oversette uten ordbok. Eg forstaar at eg ska overnatte hos lokalkontakten etter bursdagsfeiringa te en av utvekslingsstudentan, og at ho vil at eg ska rydde rommet. Eg dobbeltsjekke me soster at det e korrekt, og i samme slengen sei eg at eg hadde uansett tenkt aa rydde opp i klesskapet.

Det som da skjer e at ho sei, ja, det stemme det du har oversatt, og litt til, ogsaa ska ho bi me forr aa se om eg har system, fordi det staar rydd i skapet, ho aapner skapet, og gjer meg ikkje en eneste sjangs te aa forklare, og i samme slengen aapner ho roteskapet, og heller ikkje da faar eg forklare. Eg va sekker paa at eg hadde bedt pent om aa faa ha det ene skapet som min roteplass, men nei, ho sei "berre rydd det".
Eg kjenne at eg bi frustrert, og eg ber om et oyeblikk, la meg spise og dusje, saa ska eg rydde. Ho insistere paa at eg ska rydde, saa eg lukke dora, og gjor det litt for hardt ved et uhell. Da kjem Pai inn og irettesett meg, forr han va ogsaa der og saa "rote mitt". Han gaar ut, og eg bryt sammen i frustrasjon.
Etter ei stund, har eg roa meg saapass at eg gaar ned, og prove aa snakke med henne om at dorslamra va et uhell, at det eg sa om Mãe kom ut feil, og at eg berre ber om den ene plassen aa ha rot. Ho avbryte meg i det eg ska be om den ene plassen me aa sei igjen "berre gjor det", og eg heve stemmen litt for aa faa snakke, og ho sei at eg ikkje faar lov te aa rope saann te henne! Eg ropte ikkje, saa det fekk begeret te aa flyte over. Eg sa, "greit!" og gjekk te rommet mitt, og brot sammen igje over den urettferdie behandlinga.
Forr at ho ikkje ska kunne klage paa meg (for det e tydeli at noen e regelmessi paa romme mitt uten meg testede) saa rydde eg i skapene mine, og skriv en rasende lapp te henne, som eg legg i skapet som et eksperiment for aa finne ut kem det e som e paa rommet mitt uten meg. Eg stovsuge, og me den kaldeste stemmen eg klare sporr eg om korsn eg gjor resten, og naar eg e ferdi, sei eg berre hade. Den som snik i skapet mitt burde skjonne at man holder kjeft om saanne lappa man finn, men naar eg kom heim igjen igaar, hadde ho faen meg svart! Eg skreiv blandt anna i lappen at eg folte meg behandla som et barn, og ho svarte at DEM behandla meg som et barn fordi eg oppforte meg som et.
Problem is, ho bynnte. Ho skreiv "GO AWAY -> because WE don't give a FUCK!" Ho e heilt klart sjalu, og eg ane ikkje korsn ho e bidd saa sjalu. Eg skreiv en ny lapp som eg la iskapet kor eg forklarte te meg selv at eg ba om denne ene plassen, fordi eller bi eg spro. Eg treng en plass aa rote, og eg velge en plass som kan lukkes, og eg forklare korsn man har en ungdomsgutt i hus. Eg la den paa en plass eg faktisk trodde va trygg (ikkje skapet, men nattbordet), og gaar ned for aa se paa TV litt me Mãe. Naar eg gaar aa legg meg, finn eg den forste lappen kor ha ba meg reise vekk me GO AWAY ruta inn og nattbordet aapent. Det e saa sterkt, fordi ho gjor det saa utruli klart at ho e sjalu. Eg fylle ut en unnskyldingslapp fra blokk ame saanne lappa eg kjopte i ferien paa Island, og bakpaa spor eg om ho hate meg, om eg gjorde nokka saa ho hate meg.

Ho snakke om at eg e barnslig, og ho tror ho e saa voksen som har kjaerest, venna, ho studere, og endeli har ho jobb! Hadde ho vorre voksen, ville ho oversett saanne idiotiske beskjeda, og ho ville ihvertfall ikkje vorre spesielt sjalu! Eg har dem som foreldra i ett aar, ho har dem resten av live sitt. Og maaten ho brot meg av, og maten ho behandle meg e rett ut barnslig. Naar eg hadde graatt av meg det verste den natta, sovna eg av utmattelse, og dagen etter vaakna eg som vanli seks, men eg dusja ikkje, eg spiste knapt frokost, og eg va utre av huset for 06:30. Eg gjekk en lengre vei te skolen, og eg satt i klasserommet, og hadde sammenbrudd paa sammenbrudd, fordi eg va no overbevist om at ho hata meg. Naar vennan mine oppdaga det, va dem kjapp aa faa igang forstehjelp. Eg slapp fra timen, og et stort hjelpekorps kom meg te unnsetning.
Eg har funne ut kem som e vennan mine. Det e heilt klart tvilling paret, Ei som heite Alini (ho kan tegne veldi bra), Ruy (r-en uttales som 'h'), Fernanda, Pamela, Rebeca, og de to siste huske eg ikkje navne paa enno, men dem e veldi omtenksomme.

I helga eg ikkj eva heima hadde eg ei fin avkobling fra familien, kor eg va paa stranda, eg va paa meksikansk restaurant, eg kom nesten inn paa klub (en dum klesskode som ikkje tillot shorts) og eg koste meg meg me diskusjona me kontakten min om gudan veit ka. Eg onkse at eg hadde kommet i en familie med sosken og ikkj enebarn, men det e det lite aa gjore me no. Ho faar versaagod venne seg te aa ligge langt unna skapet mitt, ellers kjem ho te aa brenne seg meir. Ho faar ogsaa venne seg te aa maatte dele meg te eg e ferdi, fordi eg e en jaevla stakuk. (sta som i 'en sta bukk')