4. juni 2010

Ka e det som skjer?

Eg så Einar på Folkebladet nettTV...
Eg flire nervøst over kor lang han har blitt... Ei lita stund trudde eg det va Gunnar te eg huska at Gunnar ikkje spille fiolin... Ka har skjedd me Einar? Det e ikkje den Einaren eg reiste ifra! Gud må hate meg (antatt at han finnes) først knuse han utvekslingsåret mitt, også tar han bort den kjæreste lillebrorn min! (sorry Gunnar, men han e meir kjær for meg en det du e, lev me det vesst du må) Ka skjer nest? jo, han sørge for at heile turen heim bi regnværsdaga. Så ser vi om det bi troll i ord... Flaks eg kjøpte gavan te Gunnar og Einar i samme størrelse...

Idag va eg på naboby-besøk og dro te en veldi, veldi fin park... eller, det va ideen, te det viste seg at eg ikkje hadde tatt med nok penga (det hadde forresten ikkje de andre eg reiste med heller)te å betale inngangen... Men fekk tatt endel bilda, så det e et pluss.

Den 12. ska eg (motvilli) på AFS camp for å mimre over utvekslingsåret... Det e obligatorisk, så eg har ikkje nokka anna valg enn å drepe stemninga der med mitt mindre heldige utvekslingsår (klart, fleire har ikkje trivdes, men eg må ha vært et veldi ekstremt uheldi tilfelle).
Dit må eg ta med et bilde av meg på 10cm*15cm, og nokka med emosjonell verdi til hemmelig venn-leken... (Meine dem alvorli at vi berre ska gi bort nokka vi e veldi gla i?) så eg ska skrive reisedagboka mi over på Word dokument, skrive ut, og brodere med 10-20 bilda fra turen. Eg sei berre 10-20, fordi eg synes det e akkurat passe minna eg tør gje bort (klart eg beholde jo originalan selv), og eg forstår ikkje tankegangen te AFS heilt...
Menmen, imorra ska eg jobbe heile dagen med å skrive ting over på data, skrive ut, og hefte sammen.

3 kommentarer:

  1. Bjørn! eg takker og bukker og hvis du e nervøs over høyden min vent til du for hørt stemmen min! og eg spelte fiolin når du dro..

    SvarSlett
  2. Oi! Du ordlegg deg også annerledes enn det eg huske Einar... ikkje bra, ikkje bra. Jaja. du må jo enn eller anna gang bli stor.

    SvarSlett
  3. Eg kan forresten nevne nå (det komaldri fram ellers, min gave var den mest populære. Jeg var den eneste som hadde laget noe, og til og med delt min ferieopplevelse, med bilder, tanker, følelser opplevelsen. Jeg fikk masse komplimenter. Skal si det fikk selvfølelsen opp noen hakk da!

    SvarSlett