Jah. Da va norges store dag kommet... og eg har ingen måte å feire det skikkeli på.
Eg ska i dag kjøpe bløtkake, festfløyte og spisshatt, og sette meg ut i et hjørne og sulke litt som en umuli 3-åring... Kanskje spise litt kake som trøst, men ikkje mer... Men det e greit, eg slepp å gå på Falken (eller kor det no e Fagernes har 17.feiringa etter toget) og slite meg heilt ut av all støyen og energien der.
NEI!!!! Eg kan ikkje gå i tog! ...okei, eg e litt selvmotsigende her, eg har ikkje egentli lyst te å gå i tog... men no vil eg faktisk! ...fordi det ikkje gjøres her...
EG kan nesten se for meg kor dumt det ville sett ut å vase rundt midt på veien og veive med det norske flagg og rope nokka som ingen rundt meg skjønne... Shit, tenk om TV kom og filma meg! Og Nyhetsreportere spurte om eg va terrorist eller nokka?! Neida, det skjer ikkje.
Men tebake te poenget, i dag vil eg gå i tog, men eg kan ikkje. Så, ka gjør man? jo, man fantasere om det i stedet. Da kan man sette inn alle man vil i toget (og noen til) og finne ei flott internasjonal rute (vi kunne gått forbi Sukkertoppen, Jesusstauen, Eiffeltårnet, Rådhusplassen, og Kaia på Finnsnes i samme turen!)
Gratulere med dagen. Du har sluppet både hornmusikk og skingrende russeståk. Hurra for det. Ditt åndelige 17-maitog kan du skrive om til ei god surralistisk novelle. Eller hyperrealiseme...
SvarSlettKos deg enten du får kake eller ei- og syng en internassjonal patriotisk sang (inni deg)..