Kaka e spist!

Det va ikkje bløtkake, men ikkje langt unna heller. Det va det billigste eg kunne finne, og eg ska pinadø gjøre det igjen den 17. Juni! Punktum!

Fortsatt god 17. Mai!

17. Mai, dere!

Jah. Da va norges store dag kommet... og eg har ingen måte å feire det skikkeli på.

Eg ska i dag kjøpe bløtkake, festfløyte og spisshatt, og sette meg ut i et hjørne og sulke litt som en umuli 3-åring... Kanskje spise litt kake som trøst, men ikkje mer... Men det e greit, eg slepp å gå på Falken (eller kor det no e Fagernes har 17.feiringa etter toget) og slite meg heilt ut av all støyen og energien der.
NEI!!!! Eg kan ikkje gå i tog! ...okei, eg e litt selvmotsigende her, eg har ikkje egentli lyst te å gå i tog... men no vil eg faktisk! ...fordi det ikkje gjøres her...

EG kan nesten se for meg kor dumt det ville sett ut å vase rundt midt på veien og veive med det norske flagg og rope nokka som ingen rundt meg skjønne... Shit, tenk om TV kom og filma meg! Og Nyhetsreportere spurte om eg va terrorist eller nokka?! Neida, det skjer ikkje.

Men tebake te poenget, i dag vil eg gå i tog, men eg kan ikkje. Så, ka gjør man? jo, man fantasere om det i stedet. Da kan man sette inn alle man vil i toget (og noen til) og finne ei flott internasjonal rute (vi kunne gått forbi Sukkertoppen, Jesusstauen, Eiffeltårnet, Rådhusplassen, og Kaia på Finnsnes i samme turen!)

KA HAR EG GJORT NO?

det her e for godt te å spares te søndag...

I går opplevde eg i geografi timen tre nye jenter i klassen, som forlot når geografien va ferdi...
Ihvertfall, lærarn sa og skreiv no morsomt om disse jentan, også spurte han meg om eg hadde fått meg brasiliansk kjærest.
Nei, sa eg og gjemte meg litt. Han spurte da om eg foretrakk jenta eller om det va gutta, eg svarte gutta, og han kontra med like gutta men ser ikkje bort fra jente?

Og eg berre nikka og sa bob, bob, bob, for å få han av tema, og da balla det seg på, vettu! Plutseli hagle det inn spørsmål om ka eg syntes om utelivet, og om eg virkeli ikkje hadde datet og koffer ikkje (eg kontra her med at folk i sør e ikkje heilt greie), strender, mobil og plutseli hadde eg avtale på stranda på lørdagsmorran og tre navn og nummer (de tre førstnevnte jentan).
Heile skoleettermiddagen tenke og grubla eg på "KA FAEN HAR EG ROTA MEG INN I?!" så eg har litt krise no, fordi eg kjenne ikkje disse tre anna enn på navn (og eg veit ikkje forskjellen en gang!) Og eg tenke, korsn ska det her gå, liksom?! Ille nok å gjennomgå vennlig erting på skolen, men en skikkeli kvadruppel date?! Alle jenter?!
(Gunnar, eg overgår deg på ditt eget territorium)

Mamma, eg e redd...

det va nokka vikti...

har du noen gang opplevd å ha drømt nokka utruli vikti om deg selv, men å ikkje huske drømmen? Skjedde inatt. Det eg huske va det va masse folk me rastafletter... og det sei jo egentli ikkje så mykje om innholde i drømmen...

En nier!

Oi, da har eg ikkje skrevet blogg på over ei uke... ikkje bra, va noen bekymra?

Så, vekka fø den forrige va det prøva, og forrige vekke bynnte vi å få prøva tebake. Det va en del som fekk karaktera lavar en mine, og eg va ganske langt nede på skalaen. Men så, igår fekk eg tebake en av kunstprøvan, en av dem som va liksom fra uke 14, og fekk en niar! Og det va te tross for å ha tegna og fargelagt i gråskala. Med farga ville eg ha fått en tiar, toppkarakter! Men 9 og 10 e grovt sett en 6 i norsk karakterskala. Eg fekk min første seksar i kunstfag! Det forundre meg ikkje, men det va på tide eg fekk ha kunstfag på skolen.

Og samtidi som eg skriv så går det opp for meg (det har det egentli for lenge sia) at eg snart ska heim igjen! Og det føles ikkje som om eg har vært her lenge nok! eg vil være lenger! Dog, å komme heim hadde jo vært kjekt...

Eg har løst te å besøke José uka før eg fer heim, og ska dermed spørre AFS om det e greit, om dem kan overse den travel-waiver greia. Eg vurdere også å servere en kvit løgn om at han inviterte meg, og at han virkeli, virkeli vil se meg en siste gang og at eg ikkje vil skuffe han. Eg lure på om det ville gått... Men da måtte eg selv kjøpe billetta te Natal og tebake te São Paulo så eg rekk heim me de andre AFS-eran fra norge. Og eg må se om eg kan finne den norske ambassade i Rio og se om dem ska arangere 17.mai tog... og om eg kan låne flagg... Det e litt kjekt å gå i tog, berre på trass...

Eg har allerede funnet ut ka eg ska legge igjen og det eg tar med heim... Eg ska se om eg finn sånne plastposa som du kan suge lufta ut av, så klea som tar plass blir mindre og lettar (husk at luft veie det også!). Det ville vært veldi kjekt å få alt eg vil ha med heim og ligge under overvektgrensa...

Så, om litt ska eg på skolen igjen, og ha... blandt anna matematikk. Æsj. Vesst du e på studiespess e det greit, da har du sikkert lært all basiskunnskap du treng, men for en på yrkesfag, e saka en anna. Eg skjønte plutseli koffer yrkesfag sjelden utveksle. Dem har rett og slett ikkje ork te å gå studiespess! Du må ha mykje ork (har eg forstått) for å gå der (sorry mamma!) og har du ork te det, orke du også utveksling. Nevnte eg at eg muligens va eneste på yrkesfag i heile nord-norge?`det sei litt (samt, det va ei på studiespess med kunstfag, men det va likefult studiespess, og ho dro te USA... Eg har skjønt at e du yrkesfag elev, e ikkje sør-amerika for deg. Eg vil faktisk anbefale å holde deg te Nord-Europa og USA.

Sånn. Da har eg sagt det. Eg e nyskjerri på kor de på yrkesfag utveksla te. Og ka opplevelsen demmes va. Om det e Rotary eller no anna enn AFS, gjør ingenting, så lenge du va yrkesfag elev! Det vil hjelpe veldi å kunne dra te et land kor du har sjangs te å få utvekslingsåret godkjent. Eg va ikkje så heldi, eg va til og med så uheldi å ikkje få stipend! DET e surt det! Men no bør eg slutte før eg bi heilt pessimistisk.