What's prettier than freckles

Eg veit ikkje om eg har skreve det, men i Brasil har dei altså kleinur, men tørrare og mindre smakfulle.

I engelsktime i dag fant eg en veldig søt historie i skoleboka
(Dem har alle fagan i ei bok) Det en link te et nettsted, http://www.parablesite.com/, og eg trur eg berre diktere historia ifra boka;

What’s prettier that freckles

An elderly woman took her little grandson, whose face was sprinkled with freckles, every Friday afternoon for a walk. Some weeks ago, they spent the Friday at the zoo. Lots of children were waiting in line to get their cheeks painted by a local artist who was skillfully decorating them with tiger pews. “You’ve got so many freckles, there’s no place to paint!” a girl in the line said to the little boy. Embarrassed, the little boy dropped his head. His grandmother knelt down next to him. “I love your freckles. When I was a little girl I always wanted freckles,” she said while tracing her finger across the child’s cheek. ”Freckles are beautiful.” The boy looked up, “Really?” “Of course” said the grandmother. “Why just name me one thing that’s prettier that freckles.” The boy thought for a moment, peered intensely into his grandma’s face, and softly whispered, “Wrinkles.”

Av læreran på skolen like eg geografilæreren (han e sprø som en havrekjeks, men søt og kjekk), og engelsk-og litteratur læreren, ford idem begge kan engelsk, og klare å kommunisere me dem. Den læreren eg like minst (NB! Det e første lærer eg noen gang ikkje har likt nåkka særli) e biologilæreren (sprø som en havrekjeks hun også), og det har rot i en episode nylig kor ho viste ingen forståelse for min situasjon te varme. Vi hadde hatt gym i timen i forveien, og t-skjorta va gjennomvåt av svette, eg va varm, og hadde den brune genserjakka åpen over bar overkropp. Gjett ka ho ba meg gjøre; Lukke jakka. Eg prøvde å forklare at eg holdt på å dø, for det va varmt i klasse romme og ute, men nei, eg snakka for døve øra. Eg prøvde å flytte meg te en mindre synli plass, men ho faktisk opp te meg, og sa på portugisisk og signaliserte me nevvan at eg sku lukke jakka. Så i slutten av timen va eg svimmel, fortsatt svett, og eg måtte rett og slett sei te engelsk lærarn at eg klarte ikkje å være i klasserommet meir, eg va svimmel, og eg va tørst. I etterkant kan du tro ho fekk høre av Glaci (vertsmamma) og etter det lar ho meg være i fred, men sende stadi et surt blikk i min retning.
Egentli burde eg synes litt synd på henne siden ho bor hos mora si ugift me 4-5 bikkje. (rykte blant elevan e at ho aldri har hatt kjærest heller)

Yngre eleva overraske meg stadi me å prate me meg (det vil si vilt fremmede fjes), på blanda engelsk og portugisisk som eg på mystisk vis forstår… Det e morsomt, fordi, eg e kjendis på skolen, og eg bi ikkje heilt vant me det.