Reisebrevet...

Dagan på nyåret.... (kan oppleves som syting)

ja. Kort oppsummert, Januar va fett, mens Februar e dørgende kjedeli.

Detaljan for februar e at me en gang eg kom heim, bei eg spurt om eg ville fortsette å bo hos den midlertidige familien, eller om eg ville bytte te en anna by, fordi AFS hadde to "Kanskje" familia, en i Ceará Fylke, og en i São Paulo Fylke.
Det skjedde den 06.02.10.
Siden da har eg ikkje gått på skole, fordi å innrulleres i skolen her e dumt når eg likevel snart ska te et nytt sted... Og eg har enno ikkje flytta, og eg høre ingenting fra lokallaget her. Eg har sagt hade te alle eg kjenne på skolen, men nyli fikk eg høre av en av de andre utvekslingselevan at eg ska visst ikkje nokka sted likevel! Fordi ho hadde snakka med den midlertidie vertsmora mi, og fått høre at de i São Paulo hadde sagt nei, og derfor sku eg ikkje noen plass. Ka e det fornåkka?!

Det oppleves som om eg e sist te å få vite ting om meg alltid!
Eg har desverre bynnt å få litt tillitsproblema me lokallaget mitt, og det e aldri bra.

I det siste har eg tenkt på om det ikkje egentli e bedre at eg berre drar heim te Norge igjen... Klart, det ville være litt surt å dra heim noen måneda før alle andre fer, men å sitte i usikkerheita heile tida e verre. Oppholdet har såvidt eg kjenne det selv gjort meg meir usikker i relasjona med andre, og eg e redd det vil smitte over te dem eg har i Norge, type, Du sei nokka som eg tenke "Meinte du det du sa, eller va det nokka anna du egentli meinte?" om. Som du skjønne, ikkje heilt bra. Eg ska seinar idag ringe te lokalkontakten min (selv om det ikkje friste), og spørre om vi kan snakke sammen snart, vi ska visst gjøre det en gang i måneden uansett.

Eg har bynnt å savne maten, kulda (faktisk! og eg e ikkje bestevenn me den), Torsdagsklubben, og... ja, dokker.

Så ka gjør man?